Oppgaver uke 35

Ukesoppgaver til uke 35

1.     Hva er klasseledelse?

Klasseledelse er et begrep som beskriver det å lede en klasse; hvilke metoder som egner seg, hva man bør gjøre og hvordan anvende ledelsen. Tradisjonell klasseledelse er metoden lærerne skulle anvende tidligere. Lærerens oppgave va da å formidle pensum til klassen. Timene var i større grad lærerstyrt, der læreren brukte metoden som har fungert best. Disiplin var også relevant tidligere, da en del av lærernes oppgave var å oppdra elevene til å bli disiplinerte, til å høre etter, til å sitte stille og rekke opp hånda. En utvidet forståelse av klasseledelse kan være relasjonen mellom lærer og elev, tilpasning av undervisning til hver enkelt elev, ivaretakelse av fellesskap og enkeltelev. Emmer og Stough ramset opp en rekke punkter som var relevant for god klasseledelse:

a)    Å holde ro og orden

b)   Å planlegge og å gi god undervisning

c)    Å forholde seg til klassen som en gruppe

d)   Å ivareta enkeltelever og deres behov

e)    Å hanskes effektivt med utagerende elever

     Fokuset ligger mer på relasjon mellom lærer og elev i den grad at eleven føler seg sett, ivaretatt og føler seg brydd om. I stedet for at læreren kun skal formidle pensum, skal han formidle pensum på en tilpasset og relevant måte, slik at hver enkelt elev kan få utbytte av det. 

Strategisk klasseledelse er klasseledelse som legger vekt på en strukturert og gjennomført plan på hva som skal foregå i undervisningen. Læreren vet hva de vil når de starter timen. Det kan for eksempel være en mattetime der læreren har forberedt hvilke oppgaver som skal gjøres, hvor lang tid elevene skal bruke på det, hvordan læreren skal hjelpe til underveis og hvordan timen skal avsluttes. Læreren kan for eksempel skrive planen på tavla, slik at også elevene vet hva de skal gå igjennom og hva de skal ha lært når timen er ferdig.

Situasjonsbestemt klasseledelse er klasseledelse der læreren varierer formen på undervisningen ut i fra hvilket fag de underviser i, hvilke klasser de har, hvilke arbeidsmåter de anvender, tidspunktet på dagen, elevatferd osv. Det kan for eksempel være en norsktime på slutten av dagen. Læreren vet at elevene er slitne etter en full dag med undervisning og at en del av elevene vil være lite motivert til å lære om Ibsen. Dette vil skape uro i klassen og påvirke både de som vil lære og læreren selv. Istedenfor en time der læreren står med tavla og leser høyt ifra en bok, må hun tilpasse undervisningen. Det kan hun gjøre ved for eksempel å legge vekt på muntlig aktivitet. Få elevene til å delta aktivt. Gruppearbeid, der eleven på slutten av timen, skal holde en liten presentasjon. Eller hvis været er fint, så kan læreren ta med elevene ut.  

Kilder: Skaalvik og Skaalvik (komp 2018)

Nordahl (komp 2016. s. 132 – tom halve 156.)

2.     Hvorfor er observasjon nyttig for lærere?

Det er viktig å observere for å bli bevisst på egen undervisning og praksis. Det kan være svært nyttig å få en kollega for eksempel til å sitte å observere en klassetime. Dermed er det viktig at kollegaen observerer med et veldig skarpt øye. Følger med på undervisningsmetodene læreren bruker, men også på elevenes atferd. Følger de med? Fikler de med andre ting? Forstyrres de av medelever? Oppfører de seg rastløse? Kjeder de seg? Det er veldig viktig å klare å se hver enkelt elev og den sin atferd, men i tillegg å se hvordan hver elev er i en gruppe. Hvordan er gruppedynamikken? Hvilke roller blir fordelt? Hvem fungerer sammen? Hvem fungerer ikke sammen? Det er også viktig med observasjon for å kunne hjelpe elevene, og for å få forståelse for de ulike atferdene. Det å klare å se dypere enn kun overflaten, se de som er ensomme og de som føler seg utenfor, de som forstyrres lett og er rastløse, de som sliter med konsentrasjon. Det å se absolutt alle, det er så utrolig viktig.

                  3. Klipp fra NRK

b) Vi merket at Harald gav konkrete oppgaver og råd som funket. Han var flink til å tilpasse undervisningen til hver elev. Men i videoen blir han også frustrert over at elevene ikke fulgte med, og da mista han litt den kontrollen han hadde. Han satt seg in i elevenes resultater for å hjelpe dem. Vi har lært at det er viktig å ikke bare kjefte og så gå videre, men heller være streng og rettferdig. Si unnskyld hvis det ble for mye og gå inn i situasjonen slik at man kan hjelpe eleven. 

c)Harald samlet klassen i en gruppe og de snakket om hvordan de ligger an i faget til våren, sammenlignet med hvordan de gjorde det før jul. På denne måten fikk elevene en felles forståelse om hvor viktig det er å jobbe med skolefaget for å gjøre det best mulig.  I klippet var Harald litt streng mot en jente som så gjerne ville gjøre det bra i norsk, men ikke var fornøyd med det resultatet hun hadde fått. Her la læreren seg helt flat når han så at hun ble lei seg og sa unnskyld. I tillegg satt han i friminuttet og så over arbeidet hennes og gav henne veiledning på hvordan hun kunne nå målet sitt. Harald var veldig flink til å se hver elev og få de motivert til å jobbe med faget. Måten han la opp undervisningen for å hjelpe de som trengte det fungerte bra.